Den Norske Opera & Ballet: Jocastas Line
Kristian er å finne på scenen hos Den Norske Opera & Ballett når Jocastas Line har premiere lørdag 13. september. Han er én av 42 sangere i produksjonens utvidete mannskor i Stravinskijs "Ødipus Rex".
Mytologisk og storslått
Det er en begivenhet at den betydningsfulle koreografen og regissøren Sir Wayne McGregor legger en verdenspremiere til Den Norske Opera & Ballett. Når hans helt nye storverk finner veien til Hovedscenen, kreves innsats fra både Nasjonalballetten, Nasjonaloperaen og Operaorkestret.
I Jocasta's Line flettes to greske tragedier sammen: Ødipus Rex og Antigone. Samy Moussa har komponert musikken til Antigone, mens Ødipus Rex blir satt til Igor Stravinskys originale partitur fra 1927.
Hvem er Jocasta?
I gresk mytologi er Jocasta – eller Jokaste på norsk – datter av Menoeceus og dronning av Theben i det antikke Hellas. Da hun gifter seg med det som skal vise seg å være sønnen Ødipus, overføres en irreversibel ulykke til neste generasjon.
Mektig med herre- og kvinnekor
I Oedipus Rex (1927), Stravinskys monumentale opera-oratorium på latin, er den antikke byen Theben plaget av pesten. Den eneste måten å få slutt på lidelsen, er å finne og straffe han som myrdet den forhenværende kongen.
Under press fra sine desperate undersåtter begir kong Ødipus seg ut på leting etter morderen. Snart oppdager han den grufulle sannheten: Han er selv skyldig i drapet, og er gift med sin egen mor.
Mens Stravinskys oratorium tildeler herrekoret en nøkkelrolle, løfter den kanadiske komponisten Samy Moussa fram kvinnekoret i sin nyskrevne komposisjon. Hans Antigone, sunget på gammelgresk, dreier seg om tragedien til Ødipus' datter.
Tidløse temaer i moderne lys
Med sin unike stil og sitt samarbeid med kunstnere fra forskjellige felt, har Sir Wayne McGregor flyttet grensene for samtidsdans og brakt den til nye høyder.
– Den utrolige nøysomheten, den foruroligende skjønnheten og den eksplosive energien i Stravinskys Oedipus Rex åpner for tolkning gjennom dans, forteller den verdenskjente koreografen og regissøren – som har høstet mang en prestisjetung pris for arbeidene sine.
– Ved å kombinere dette verket med Samy Moussas nye Antigone for orkester og kvinnekor, peiler vi oss inn på en ny kreativ bane av inspirasjon og innovasjon, føyer McGregor til, – et rom mellom det kjente og det ukjente, og mellom historiefortelling og opplevelse, hvor tidløse temaer blir presentert i et moderne lys.
Aktiverer fantasien
Stravinskys storverk har en forteller som forklarer publikum hva de snart skal få se. I McGregors versjon gjør han det på engelsk.
– Det er som om fantasien blir aktivert på forhånd, forklarer McGregor. – Men når man så ser det som utspiller seg og hører neste del sunget på latin, skaper det en viss avstand til handlingen. Det gjør at man lytter annerledes til musikken.
For at vi skal kunne rette all oppmerksomhet mot det som skjer på scenen, er Ødipus Rex og Antigone ikke tekstet i denne oppsetningen – bortsett fra den engelsktalende Fortelleren.